14. mar, 2017

Knivmakeri i sentrum på medlemsmøtet 14. mars

 Leder Helge Klingberg kunne ønske 19 medlemmer velkommen til Slottsfjellmuseet denne kvelden. Møtets tema var "knivmaking generelt sett" med hovedvekt på knivens bestanddeler - tre, stål og lær. To av knivlagets egne, mangeårige medlemmer, Boye Langklep og Thor Gulbrandsen, delte villig av sine erfaringer med forsamlingen.

Gutta startet med knivmaking for mange år tilbake og har vært aktive medlemmer av knivlaget i mange år.  Begge er også aktive i styret.  Helge Klingberg dro forsamlingen gjennom endel triks og begreper knyttet til knivmaking.

Bruk av lest under sliresying var noe varierende i forsamlingen.  Mange sverger til å bruke lest, mens andre ikke gjør det.  Bruk og utvalg av blader var også noe varierende.  De fleste sverger til hjemmesmidde blader, egne eller andres, mens noen bruker "kaupeblader" - eller fabrikkproduserte blader.  Hva slags blad en velger er avhengig av hva slags kniv en skal lage.

Thor Gulbrandsen kjører koking av skafteemner - kokingen skjer under vakkum og i en slag "kaktus-juice".  Vakkumet trekker all luft ut av trebiten og suger inn væske når kokingen opphører.  Etterpå må treet hvile og stabiliseres.  Det finnes også noen plastkomponenter som kan tilsettes kokingen i tillegg til eller i stedet for kaktus-juicen.  Treet blir da kjempehardt og tåler f.eks dreiing. 

Har dere en plan for hvordan skaftet skal se ut?  Finner fram noen skaftemaler i papp som han prøver mot det bladet det er aktuelt å bruke.  Det er da lettere å se hva som passer sammen.  Fine linjer krever at bladet bestemmer formen på skaftet.  Dette har med estetikk, smak og behag å gjøre.  Noen tegner opp knivbladet på papir og risser deretter opp skaftet tilpasset dette.

Tangen på bladet må være litt tynnere enn bladet dersom resultatet skal bli bra og innfestingen pen.

Sammenføying mellom skaft og blad går som regel på aralditt. En fortalte om bruk av Tec-7 og dette festet også svært bra.  Når hull til skafet skal bores - start med kort bor til å begynne med.  Da har en bedre styring på retningen av hulle som skal bores nedover i skaftet.

Etterbehandling av skaftet er smak og behag.  Det finnes noe som heter "finishing oil".  Det skal holde med ett strøk av denne.  Noen lar emnet stå i olja i lengrer tid, noen varmer opp olja før emnet legges i.  Det finnes mange fabrikat av olja.  Etterbehandling av oljet skaft kan settes inn med bivoks for å få en blank finish.

Lærtyper er også en vitenskap.  Noen sverger til bindsålelær.  Dette er enkelt å stikke, skjære og sy.  Pen søm krever pen stikking.  Stikk gjerne først og bor så opp med 1 mm bor. Pauting krever rårandlær.  Når du kjøper lær skal du be om sånt lær som Gunnar Berg bruker.(Gunnar har sydd 2.800 slirer !!!)  Berg drukner læret først i 20 prosent celluloselakk(tynnet med universaltynner)i 6 timer- da blir det hardt og lett å skjære.

Får å få skråkant bruker noen å "tilte" båndsaga 15 grader for å skjære rårandlær.  Noen klipper og syr butt i butt og klarer likevel å få pen søm. 

Skal sømmen være bak eller på siden?  Smak og behag - men de fleste legger sømmen bak på slira.  Dette har med tradisjon å gjøre.  Søm foran finnes også som dekor.  Dette krever at sømmen er pen. 

Opphenget i lær kan lages på mange måter - både søm, stikking og tre-ing av læret på slira.  Skal det være en brukskniv må opphenget syes på.  Mange lager holker(for eksempel i sølv)som opphenget festes i.  Tradisjon og smak avgjør her også.

Spørsmål:  Har kniven godt av å "steikes" i steikovn?  Jørn Jensen sier 42 grader.  Erfaringene med dette er forskjellige.  Brukes spesielt for å få krympet ei slire som har blitt sydd for rom.

Farging av skaft og etterbehandling dreier seg også mye om  smak og behag.  Det finnes et utall av teknikker, midler og triks for å få en god faring av skaftet som trekker godt inn og sitter lenge.  Benarolje med fargetilsetning er svært mye brukt.  Det finnes mye rart i handelen og det er bare å velge og vrake.

Forsamlingen var aktivt med under hele møtet og bidro med sine erfaringer. 

Boye Langklep demonstrerte hvordan han lager mal for å kunne skjære ut læret i riktig størrelse og vist hvordan han merket opp læret for stikking og boring av hull i sømmen. Han tynner så ut kantene på slirelæret med en teskjærerjern(krumt).