19. feb, 2017

Årsmøtet i knivlaget 14. februar

Referat fra årsmøte 14.februar 2017 på Slottsfjellmuseet, Tønsberg

Det var 23 stemmeberettigede til stede.

1.Godkjenning av innkalling.

Ingen merknader.  

2.Valg av møteleder.

Forslag: Helge Klingberg. Enstemmig valgt.  

3.Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen.

Forslag: Thorbjørn Andersen og Ragnar Severinsen. Enstemmig valgt. 

4.Godkjenning av årsmelding for 2016.

Møteleder refererte meldinga. Det var ingen merknader. Enstemmig godkjent.  

5.Godkjenning av regnskap for 2016.

Kasserer Boye Langklep refererte regnskapet og ga noen tilleggsopplysninger. Det var ingen merknader. Enstemmig godkjent.  

6.Fastsettelse av kontingent for 2018.

Styrets forslag: Uendret kr. 250,-. Enstemmig vedtatt.

7.Valg av styre og øvrige tillitsvalgte.

Leder: Helge Klingberg foreslåes for ett år. Ingen andre forlag. Enstemmig valgt.

Nestleder: Thor Gulbrandsen foreslåes for to år. Ingen andre forslag. Enstemmig valgt.

Sekretær Johan Chr. Haugan, kasserer Boye Langklep og styremedlem Tom Gretteberg var ikke på valg . Revisor Frode Rodlie og Jan Erik Iversen er ikke på valg

Bibliotekar Boye Langklep er ikke på valg

Valgkomite for ett år: Nils K. Hansen. Enstemmig valgt.

Komite for pinsetreffet på Eidsfoss for ett år: Gunnar Berg, Håvard Dahl, Nils K. Hansen, Svein

Aakerholt; Tom Gullulsen og Boye Langklep. Enstemmig valgt.

 

                         Thorbjørn Andersen Helge Klingberg Ragnar Severinsen

 

Interessant foredrag om bykniver etter årsmøtet

På knivlagets møte 14.februar  fortalte kniveksperten Arne Emil Christensen om «bykniver», et fenomen som oppsto på midten av 1850-tallet. På den tida startet en stor turiststrøm til Norge og mange av dem var interessert i å skaffe seg en norsk kniv som souvenir. Ulike firmaer så et marked og de tilkalte eksperter fra bygdene. Flere kjente knivmakere fra Vest-Telemark og fra Gudbrandsdalen lot seg ansette i byene. Bykniv-makeriet er kjent fra Kristiania, Lillehammer, Bergen, Trondheim og Tromsø. På Lillehammer i kombinasjon med pipefabrikasjon (Larsens pipefabrik) og i Tromsø med hvalrosstenner som materiale i skaft og slire.
Under 1.verdenskrig falt turisttrafikken helt bort og dermed var også bykniv-makeriet blitt historie.