Medlemsmøter

19. nov, 2018

På knivlaget novembermøte 2018 var temaet «Eidsborgbryna» og foredragsholder var konservator Haakon Livland. Han har i en periode arbeidet ved museet på Eidsborg i Vest-Telemark, - nærmeste nabo til brynesteinsforekomstene.

Han fortalte meget entusiastisk om selve bergarten og bearbeidelsen av den til ulike typer bryner og at den har vært kjent og brukt allerede i tidlig vikingtid. Ved utgravinger er det funnet eidsborgbryner i alle europeiske land og også lenger ut i verden.

Transporten av brynene var et kapittel for seg. Alt fra frakt fra Eidsborg til Bandak hvor det er bratte fjellsider, til båt over Telemarksvassdraget med gjentatte bæringer over land og fram til Skien. Livland mener at det er uttransporteringen av eidsborgbryna er som grunnlaget for etableringen Skien som by.

Fra Skien gikk transporten med skip, og brynesteinen ble lastet ombord som ballast, den ble altså plassert i bunnen av båten for å gi den stabilitet. I tillegg ble det gjerne tatt om bord andre eksportvarer, for eksempel tømmer.

Fram til 1948 var det drift i brynesteinsberget i Eidsborg og mens Livland var knyttet til museet der, fikk han anledning til å intervjue de siste brynesteinsarbeiderne som da hadde nådd høy alder. Hans engasjement for eidsborgbryna resulterte blant annet i ei bok som dessverre for lengst er utsolgt.

 

 

 

 

8. mar, 2018

Årsmøtet ble avviklet 13.februar med 20 medlemmer til stede. Alle godkjenninger og valg ble gjort enstemmig.

 

Knivalgets styre for 2018 har denne sammensetningen: Helge Klingberg (leder), Thor Gulbrandsen (nestleder), Johan Christian Haugan (sekretær), Boye Langklep (kasserer) og Olav Brunborg (styremedlem).

Roar J. Gustavsen er bibliotekar, Nils K. Hansen er valgkomite.

Gunnar Berg, Håvard Dahl, Nils K. Hansen, Svein Aakerholt, Tom Gunnuldsen og Boye Langklep utgjør pinsetreff-komiteen.

Under årsmøtet ble det vedtatt å invitere konservator  Haakon Livland ved Vestfoldmuseene som æresmedlem i Vestfold Knivlag.

Etter at årsmøtet var avviklet, demonstrerte Gunnar Berg og Boye Langklep skjæring av motiver på lærslire.

14. mar, 2017

 Leder Helge Klingberg kunne ønske 19 medlemmer velkommen til Slottsfjellmuseet denne kvelden. Møtets tema var "knivmaking generelt sett" med hovedvekt på knivens bestanddeler - tre, stål og lær. To av knivlagets egne, mangeårige medlemmer, Boye Langklep og Thor Gulbrandsen, delte villig av sine erfaringer med forsamlingen.

Gutta startet med knivmaking for mange år tilbake og har vært aktive medlemmer av knivlaget i mange år.  Begge er også aktive i styret.  Helge Klingberg dro forsamlingen gjennom endel triks og begreper knyttet til knivmaking.

Bruk av lest under sliresying var noe varierende i forsamlingen.  Mange sverger til å bruke lest, mens andre ikke gjør det.  Bruk og utvalg av blader var også noe varierende.  De fleste sverger til hjemmesmidde blader, egne eller andres, mens noen bruker "kaupeblader" - eller fabrikkproduserte blader.  Hva slags blad en velger er avhengig av hva slags kniv en skal lage.

Thor Gulbrandsen kjører koking av skafteemner - kokingen skjer under vakkum og i en slag "kaktus-juice".  Vakkumet trekker all luft ut av trebiten og suger inn væske når kokingen opphører.  Etterpå må treet hvile og stabiliseres.  Det finnes også noen plastkomponenter som kan tilsettes kokingen i tillegg til eller i stedet for kaktus-juicen.  Treet blir da kjempehardt og tåler f.eks dreiing. 

Har dere en plan for hvordan skaftet skal se ut?  Finner fram noen skaftemaler i papp som han prøver mot det bladet det er aktuelt å bruke.  Det er da lettere å se hva som passer sammen.  Fine linjer krever at bladet bestemmer formen på skaftet.  Dette har med estetikk, smak og behag å gjøre.  Noen tegner opp knivbladet på papir og risser deretter opp skaftet tilpasset dette.

Tangen på bladet må være litt tynnere enn bladet dersom resultatet skal bli bra og innfestingen pen.

Sammenføying mellom skaft og blad går som regel på aralditt. En fortalte om bruk av Tec-7 og dette festet også svært bra.  Når hull til skafet skal bores - start med kort bor til å begynne med.  Da har en bedre styring på retningen av hulle som skal bores nedover i skaftet.

Etterbehandling av skaftet er smak og behag.  Det finnes noe som heter "finishing oil".  Det skal holde med ett strøk av denne.  Noen lar emnet stå i olja i lengrer tid, noen varmer opp olja før emnet legges i.  Det finnes mange fabrikat av olja.  Etterbehandling av oljet skaft kan settes inn med bivoks for å få en blank finish.

Lærtyper er også en vitenskap.  Noen sverger til bindsålelær.  Dette er enkelt å stikke, skjære og sy.  Pen søm krever pen stikking.  Stikk gjerne først og bor så opp med 1 mm bor. Pauting krever rårandlær.  Når du kjøper lær skal du be om sånt lær som Gunnar Berg bruker.(Gunnar har sydd 2.800 slirer !!!)  Berg drukner læret først i 20 prosent celluloselakk(tynnet med universaltynner)i 6 timer- da blir det hardt og lett å skjære.

Får å få skråkant bruker noen å "tilte" båndsaga 15 grader for å skjære rårandlær.  Noen klipper og syr butt i butt og klarer likevel å få pen søm. 

Skal sømmen være bak eller på siden?  Smak og behag - men de fleste legger sømmen bak på slira.  Dette har med tradisjon å gjøre.  Søm foran finnes også som dekor.  Dette krever at sømmen er pen. 

Opphenget i lær kan lages på mange måter - både søm, stikking og tre-ing av læret på slira.  Skal det være en brukskniv må opphenget syes på.  Mange lager holker(for eksempel i sølv)som opphenget festes i.  Tradisjon og smak avgjør her også.

Spørsmål:  Har kniven godt av å "steikes" i steikovn?  Jørn Jensen sier 42 grader.  Erfaringene med dette er forskjellige.  Brukes spesielt for å få krympet ei slire som har blitt sydd for rom.

Farging av skaft og etterbehandling dreier seg også mye om  smak og behag.  Det finnes et utall av teknikker, midler og triks for å få en god faring av skaftet som trekker godt inn og sitter lenge.  Benarolje med fargetilsetning er svært mye brukt.  Det finnes mye rart i handelen og det er bare å velge og vrake.

Forsamlingen var aktivt med under hele møtet og bidro med sine erfaringer. 

Boye Langklep demonstrerte hvordan han lager mal for å kunne skjære ut læret i riktig størrelse og vist hvordan han merket opp læret for stikking og boring av hull i sømmen. Han tynner så ut kantene på slirelæret med en teskjærerjern(krumt).

 

 

19. feb, 2017

Referat fra årsmøte 14.februar 2017 på Slottsfjellmuseet, Tønsberg

Det var 23 stemmeberettigede til stede.

1.Godkjenning av innkalling.

Ingen merknader.  

2.Valg av møteleder.

Forslag: Helge Klingberg. Enstemmig valgt.  

3.Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen.

Forslag: Thorbjørn Andersen og Ragnar Severinsen. Enstemmig valgt. 

4.Godkjenning av årsmelding for 2016.

Møteleder refererte meldinga. Det var ingen merknader. Enstemmig godkjent.  

5.Godkjenning av regnskap for 2016.

Kasserer Boye Langklep refererte regnskapet og ga noen tilleggsopplysninger. Det var ingen merknader. Enstemmig godkjent.  

6.Fastsettelse av kontingent for 2018.

Styrets forslag: Uendret kr. 250,-. Enstemmig vedtatt.

7.Valg av styre og øvrige tillitsvalgte.

Leder: Helge Klingberg foreslåes for ett år. Ingen andre forlag. Enstemmig valgt.

Nestleder: Thor Gulbrandsen foreslåes for to år. Ingen andre forslag. Enstemmig valgt.

Sekretær Johan Chr. Haugan, kasserer Boye Langklep og styremedlem Tom Gretteberg var ikke på valg . Revisor Frode Rodlie og Jan Erik Iversen er ikke på valg

Bibliotekar Boye Langklep er ikke på valg

Valgkomite for ett år: Nils K. Hansen. Enstemmig valgt.

Komite for pinsetreffet på Eidsfoss for ett år: Gunnar Berg, Håvard Dahl, Nils K. Hansen, Svein

Aakerholt; Tom Gullulsen og Boye Langklep. Enstemmig valgt.

 

                         Thorbjørn Andersen Helge Klingberg Ragnar Severinsen

 

Interessant foredrag om bykniver etter årsmøtet

På knivlagets møte 14.februar  fortalte kniveksperten Arne Emil Christensen om «bykniver», et fenomen som oppsto på midten av 1850-tallet. På den tida startet en stor turiststrøm til Norge og mange av dem var interessert i å skaffe seg en norsk kniv som souvenir. Ulike firmaer så et marked og de tilkalte eksperter fra bygdene. Flere kjente knivmakere fra Vest-Telemark og fra Gudbrandsdalen lot seg ansette i byene. Bykniv-makeriet er kjent fra Kristiania, Lillehammer, Bergen, Trondheim og Tromsø. På Lillehammer i kombinasjon med pipefabrikasjon (Larsens pipefabrik) og i Tromsø med hvalrosstenner som materiale i skaft og slire.
Under 1.verdenskrig falt turisttrafikken helt bort og dermed var også bykniv-makeriet blitt historie.

10. jan, 2017

Årets første møte i knivlaget gikk av stabelen 10. januar på Slottsfjellmuseet.

Temaet for kveldens møte var besøk av Jørn Jensen Skinnhandel.  Jensen stilte som vanlig med  nesten hele butikken. 25 av de frammøtte medlemmene  handlet villig vekk og suplerte med materiell for vinterens forhåpentligvis store knivproduksjon.  Mange bruker mørke vinterkvelder til å lage kniver , slik at de er klar til våren- og sommerens mange messer og markeder.

Kaffe, vafler og utlodning var det også, og medlemmene utvekslet erfaringer om materiell, metoder og tips knyttet til knivmakeri.